I 'Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra' av Anders Ole Hauglid oppgis: "1730-årene ble det tiåret da de første nordmenn for alvor flyttet inn i Balsfjorden. I løpet av dette tiåret fikk vi en norsk bosetning på Svartnes, Seljelvnes, Tennes og Sandnes (Sandøra). Det begynte sommeren 1731 ved at det kom et helt følge nordover fra Trøndelagen. De kom fra "Vannvigen", rett overfor Trondheim. Hvor mange som kom, er vanskelig å si helt nøyaktig, men de har vært en 10-12 personer. ... Anders Andersen hadde med seg sin bror Carl... Sammen hadde disse forlatt heimplassen langt der sør og begitt seg nordover til Finnmarken. Det er trolig at de hadde ordnet seg plass med ei av jektene på tur nordover fra Bergensstevne. Av prost Henning Junghans på Tromsø ble de rådet til å søke inn i Balsfjorden, som nærmest lå ubebodd. På den tid kan Junghans ha ment at fjorden var å betrakte som ei utmark eller almenning som tilhørte kirken og presten".

Om Vanvikan: Anders Andersen kom fra Vanvikan, et strandsted, på den andre siden av fjorden rett ovenfor Trondheim, som ligger helt sør i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Grensen mot Sør-Trøndelag ligger bare noen kilometer lenger sør. Leksvik var eget prestegjeld alt i 1666.

På Tennes Gammelgård bygget Anders og Malene opp en betydelig gård som sønnene senere utvidet og delte mellom seg. Ved Sommertinget for Helgøy tingsted på Elvevold den 03.06.1749 ble Anders oppnevnt som lagrettsmann for året 1750. Også i årene 1751-52 var Anders Andersen lagrettsmann, i 1752 også hans bror Carl. Anders nevnes som stevningsmann på Sommertinget i 1760. Anders' svigerfar Lars Olsen kom nordover langt tidligere. Vi finner nemlig Lars Olsen allerede i manntallet fra 1702. Han er da 30 år gammel og arbeider som dreng hos klokker Jens Willumsen på "Sør Langenes".

Kart   Leksvik